Start og slutt

Denne tiden kan for meg virke som starten og slutten på masse, samtidig som det er en fortsettelse... Kanskje noe flåsete sagt, og kanskje ikke helt forståelig, men det jeg egnetlig mener er at dette er en tid der mye skjer, og det er også derfor jeg har nedprioritert bloggingen litt....

Prosjektene jeg tidligere har vist og fortalt om har økt samtidig som jeg har blitt ferdig med noen. Marius-jakken jeg lagde til broren min er nå ferdig montert og levert, og jeg har også blitt ferdig med genserkjolen (Design Tine Solheim, noe omgjort). Har også tatt fatt på mitt enorme bildeprosjekt og skrevet og klippet ut en del bilder... Maldivene- albumet mitt er nå ferdig, noe som kanskje er på tide siden vi var der i 2007 og 2008?...... Jeg har startet på  en ny kjole, lik den hvite jeg tidligere har vist, men denne gangen i rød, så får se hvordan den blir!

Albumet jeg har laget..

Kjolen jeg har laget etter Tine Solheim sitt design...

Perlene har jeg sydd på etter egen inspirasjon...

Fletten på midten og perlepynten

I tilegg til disse prosjektene har det vært RUSSETID! Veldig morsomt! Tryvann var alle tiders til tross for mer enn nok regn på lørdagen.. Var med Buddha Bar <3 begge dagene, og hadde det utrolig morsomt! Møtte mange gamle kjente og hadde det fantastisk! Anbefaler alle kommende russ å være med på Tryvann! Russetiden har vært alle tiders, en virkelig minneverdig tid! :)

Jeg skrev at noe starter mens annet slutter denne perioden.... Dette er en ganske spesiell tid for meg hvor jeg virkelig merker at jeg har havnet bak de andre på min alder. Mens alle andre snakker om hvor de skal begynne på skole neste år, eksamen som kommer nå, friår neste år eller hva man velger, sitter jeg igjen med 2- 3 år på videregående skole. Jeg har ikke kommet opp i eksamen enda, men kan fortsatt komme opp muntlig, men utrolig nok savner jeg å ha det samme som de andre for jeg aner jo ikke hva de snakker om når jeg ikke opplever det selv! Det virker kanskje ikke som et stort problem, men når man er på min alder er tilhørlighet ekstremt viktig. Man faller litt utenfor om man gjør det annerledes, som hos meg hvor veien har blitt lenger, og det er fort gjort at man blir med på mindre og mindre ting fordi nettverket minsker og man er mer avhengig av de vennene man har fra før, og det er vanskelig å treffe nye mennesker fordi møteplassen, som har vært skolen, ikke er der hver dag... Derfor er dette en periode for meg der det fortsetter mens det for de andre slutter og blir klare for å starte med noe nytt.... Jeg derimot bruke 3 eller 4 år bare på 2. klasse... 

Men jeg er takknemlig for det jeg har, misforstå meg rett! Jeg har fortsatt mulighet til å fullføre, og går på en skole som er fantastiske til å samarbeide og tilpasse, jeg er evig takknemlig Strømmen vgs for det! Men tanken på hvor lenge jeg kommer til å være syk, og hva det er ligger alltid der. Alle sier at jeg ikke er den første som har det sånn og at det kommer til å gå over.. Men ja, jeg tror og håper det jeg og, men jeg skulle så gjerne ha visst når sånn at jeg kan gå videre med livet mitt for fult, og leve ut alle mine planer! For det er så mye jeg har lyst til, så har egentlig ikke tid til å være syk!.. Så nå får det raska på og forsvinne! :) Jeg er klar for en ny start!